Om oss

Nesten all min fritid blir brukt på hundene og jeg prøver å gi de ett aktivt liv, men mange forskjellige aktiviteter. Utstillingen er alltid moro, men hadde hundene valgt ville blodspor og andre ute aktiviteter stått høyest.

Målet med vårt oppdrett er å ha sosiale, friske valper, som kan brukes til det meste. Welshen er en genial familiehund, men egner seg også til de fleste hundeaktiviter.

Vi har 1-2 kull per år.

LITT HISTORIE;

Vi har begge vokst opp med hunder i huset. Hein hadde Blandingshunden «Pingen» – som etter alle historiene høres ut som verdens kuleste hund.

Jeg har alltid hatt en hund eller en katt, men den virkelig store hunde interessen våknet tidlig på 80-tallet når jeg fikk min Schæferhund Kiæråsens Arak. I kontrakten sto det at hunden måtte stilles, både som valp og voksen – så da var det bare å oppfylle kravene fra oppdretter. Jeg må ærlig innrømme at jeg så på det som fullstendig bortkastet tid. Som valp sendte vi han faktisk med noen «gale utstillingsfolk» og  skjønte lite av det vi fikk hjem sammen med han. Når han ble unghund sendte jeg han avgårde på utstiling. Han kom da hjem med rosetter, sløyfer og mange premier. Jeg bestemte da at jeg skulle følge med neste gang for å se hva som skjedde på en utstilling. Så når det var tid for neste utstilling pakket vi bilen med barn og hund og dro avgårde. Jeg kunne faktisk ha spart meg den turen. Som de fleste vet så er det ett eget opplegg for Schæferutstilling og når jeg var med ville ikke Arak i ringen. Han bare så etter meg, så det endte med at jeg måtte sitte i bilen med to små barn……… Vel, det gikk bra også denne gangen.

Det var etter dette jeg begynte å interessere meg for utstilling. Arak gjorde det veldig bra, men det var uansett hjemme med ungene han koste seg mest. Etter noen år kom det også en Welsh Corgi Pembroke «Yatzy» i hus. Hun ble også stilt, men var faktisk alltid «for feminin ? » Så gikk det noen år jeg ikke hadde tid til ett så aktivt hundeliv. Ungene krevde sitt, så da ble hundeholdet satt litt på vent. Blandingshundene «Cessa» og «Conrad» hadde da dog plass i heimen. Når ungen ble eldre ble det bestemt at det igjen var på tide med en ny hund. Denne gangen køpte vi en blanding av Doberman/Briard. Han ble bare hetende DB – dessverre så var dette ikke en bra blanding. Han var aggresiv, hadde eksem og seperasjonsangst. Vi bestemte at han måtte få slippe da hverken han eller vi hadde ett bra liv sammen.

Det var da jeg bestemte at det var nok blandingshunder – jeg ville gjerne ha en ny Schæfer, men avlsarbeidet på rasen hadde ikke gått så bra – så da falt valget på en Flatcoated Retriever. Det viste seg at det var vanskelig å finne en hannvalp. Miljøet i Retrieverklubben var for å si det mildt «spesielt». Jeg vet ikke hvor mange jeg kontaktet som kun brukt tid til å fortelle meg hvor dårlig «alle andre var». Tilslutt så fant jeg en oppdretter som falt helt i smak, hun hadde de samme meningene som meg og jeg har aldri angret på at jeg kjøpte min nye hund fra Wenche L. Olsen. Elfrema´s Extra Efficent ble døpt «Trygve» etter en klokkeselger på Kanariøyene og han var verdens snilleste hund. Hein hadde prøvd å fortelle at han hadde lyst på en liten rød/hvit hund med hengeører – men alt det ble overhørt. Siden jeg var i full jobb når vi kjøpte Trygve, hadde jeg han med på jobben de første ukene. Når jeg hadde hatt han i ca 1 uke, kom min sjef på jobben med sin nye valp.En liten rød/hvit sak med hengeører. Den var søt – Hein kom for å se på den og den dagen kjørte vi til Kristiansand og kjøpte vår første Welsh Springer Spaniel, Krypto Funny Fancy Girl «Twingo». Igjen var vi heldige med oppdretteren og Reidun og Svein er i dag gode venner av oss. Det må sies at dette var ett impuls kjøp. Nå hadde vi plutselig to valper som var like gamle. Her var det om å gjøre å holde tungen rett i munnen med tanke på oppdragelse, men det gikk bra.

 

Når tiden for HD undersøkelse kom var det stor sorg i heimen når vi fikk beskjed om at vår elskede Welsh hadde E hofter. Veterinæren mente at Twingo ikke ville bli 2 år og vi ble faktisk rådet til å avlive henne der og da. Vi bestemte at vi skulle beholde henne til hun begynte å få smerter, men orket ikke tanken på en «erstatning» – så vi gjorde hjemmeleksen og fant en ny Welsh valp. Denne gangen gikk turen til Sverige og Kennel Freckles. Carina er nå en av mine gode venner og Freckles Fabulous Cassandra «Sandra» kom til oss vinteren 1998.

«Trygve» fikk prøve seg i utstillingsringen, men han var nok ingen utstillingshund. Høy og tynn var han, men spør du meg var han verdens finest Flat. Twingo hadde ingen plager av HD´n og hun ble fort Norsk Utstillings Champion. Vakker var hun, men ett eller annet sted hadde det sneket seg en «kattegen». Hun ville ikke ut når det var regnvær og hun hatet å bli våt på bena. Ikke særlig praktisk siden vi nå hadde flyttet på Vestlandet. «Sandra» var en helt annen modell enn «Twingo» men også hun ble Norsk Utstillings Champion. «Sandra» er nok den mest sære hunden vi har hatt – men sær på en artig måte. Hun ville gjerne bestemme alt selv og var panisk opptatt av mat. Hele livet hennes måtte vi passe på at hun ikke rappet mat fra benken eller i søpla. «Sandra» ble etterhvert mor til 5 kull og ut av de kullene ble det mange Utstillings Championer.

 

Nå hadde jeg forelsket meg fullstendig i rasen og jeg hadde lyst på en Welsh hannhund. Jeg kontakt igjen Kennel Freckles og bestilt en hannvalp fra det kullet hun hadde. Dessverre så hadde ikke den utvalgte hannen fått begge stenene på plass ved leveringstidspunktet – så snille Carina tilbød meg den beste tispen i kullet. Jeg takket selvfølgelig ja og dermed hadde vi fått enda en liten dame i hus. Freckles Jessica Fletcher «Clio». Dette er nok en avgjørelse Carina har angret på mange ganger – men jeg er evig takknemlig for at jeg fikk kjøpe denne fantastiske hunden.

 

Clio brukte livet sitt på å prøve å forstå hva «hu mor» mener. Ikke alltid enkelt for en hund, men vi hadde det utrolig morsomt.Agility var den store hobbyen i Clios ungeår. Hun klarte å komme seg i klasse 2 i både agility og hopp. Dessverre så holdt ikke min helse, atrose i ben og armer, gjorde at jeg måtte slutte med agility. Vi prøvde oss da i lydighetsringen. Lydighetssporten hadde heldigvis forandret seg mye gjennom årene og nå er det faktisk moro. Clio og jeg har klart sølvmerke og startet på noen konkurranser, men innlæringen av øvelsene var nok ikke helt min sterke side, så selv om vi kommer oss igjennom alle – er vi dessverre ikke nøyaktige nok til å komme oss videre. Men hva gjøre det – vi har hatt det moro! Jaktanleggsprøven har Clio bestått flere ganger og hun er en skikkelig apportør, som kan avlevere langt opp på land. Blodspor har hun også prøvd seg på – men jeg må nok si at jeg tror ikke at det interesserere henne så mye…… Clio ble min første International Utstillings Champion og hun var også Norsk og Svensk Utstillings Champion – noe vi selvfølgelig er veldig stolt over.

Clio fikk 3 kull – men da hun ikke ble noen god avlstispe, ble hun tatt ut av avl. Hun har dog flere Utstillings Champion etter seg, bl.a. Dhen´s Harald Regent som er Norsk og Svensk Viltsporchampion og Norsk og Dansk Utstillings Champion. Clio´s datter «Bibbi» D. Ingrid Royal beholdt jeg her i huset og hun klarte den bragden å bli International Utstillings Champion før hun fylte 3 år – det er det ikke mange hunder i Norge som har klart. Dessverre så mistet vi Bibbi altfor tidlig«Bibbi» fikk dessverre Glaukom og forlot oss alt for tidlig. Da avsluttet jeg avl på de linjene og startet på nytt med ny tispe linjer. Clio måtte forlate oss våren 2013 grunnet nyresvikt og det er ett stort hull i hundeholdet etter henne. En slik hund får jeg nok aldri igjen og hun vil aldri bli glemt.

«Ace» Norlington Dhens Norseman er en herlig hund. Jeg dro til England å kjøpte han og han er Nordisk Utstillings Champion, Dansk, Svensk og Norsk Utstillings Champion. Han er godkjent ettersøkshund og Norsk Viltspor Champion. Ace har også mange valper etter seg og de aller fleste er meget lovende og det finne også Champion hunder etter han og sannligheten for at det kommer flere er ganske stor:)
«Ace» klarte det kunstykke å hoppe ut av ett vindu når han var på besøk  hos datteren. Han satt å så ut, da en fugl fløy forbi – han hoppet, men var ikke klar over at han var 6 meter over bakken. Han brakk forbenet og fikk brist i ryggen. Han fikk være med oss så lenge han hadde ett greit liv, men når ryggen tilslutt ga etter fikk han slippe. En fantastisk hund, som alle forgudet.

 

Siden Clio og Bibbi var tatt ut av avl, trengte jeg en ny avls tispe. Jeg kontaktet Marjo hos Kennel Benton og sommeren 2008 ble «Sjira» Benton You Betcha født. Hun er per dato Norsk og Dansk Utstillings Champion, målet er å få en godkjent jaktanleggsprøve, samt ett Cert i Sverige – men tiden vil vis hvordan det går:)
«Bibbi» fikk dessverre Glaukom og forlot oss alt for tidlig. Da avsluttet jeg avl på de linjene og startet på nytt med ny tispe linjer.

 

Ut av Sjiras første kull behold vi valpen «Gina». Hun var den minste i kullet, men det var noe med henne. Hun har per skrivende stund oppfylt alle mine ønsker og hun er en fantastisk herlig hund. Hun har deltatt på spesialsøkskurs og skal i gang med lydighet til høsten.
I utstillingsringen har hun hevdet seg og hun kan i en alder av 2 år og 1 måned titulere seg;

N JV´11 DK UCH SE UCH NO UCH NORD UCH Dhen´s Ice Dream.
«Sjira» forlot oss da hun fikk en innkapslet livmorsbetennelse, som dessverre ble oppdaget alt for seint.

 

«Inka» Keiserinne Lady Pink som var den eneste tispen i ett kull på 7 har så vidt vist frem sine poter i utstillingsringen og det har gått meget bra. Det skal bli artig å følge henne videre i livet.
«Inka» forlot oss også alt for tidlig – hun fikk Myastenisgravis – en bi-virkning av en rabies vaksine. Igjen, var det ingen ting vi kunne gjøre for henne. Det er forferdelig å miste unge hunder som er midt i livet. Jeg savner henne fremdeles.