Jakt med Spaniels

Jakt med støtende fuglehund
Siden en spaniel støter eller skremmer opp det viltet den finner må ikke søket være videre enn at det viltet som skremmes skal kunne skytes med hagle. I praksis betyr dette at søker ikke må være videre enn knappe 30 meter til hver side i et typisk krysssøk slik at alt terreng blir gjennomsøkt. På denne måten får du søket gjennom et 60 meter bredt belte. Dersom du som jeger kjenner terrenget og vet hvor viltet ofte sitter og i tillegg har en veldressert hund, kan jakt med støtende fuglehund være like effektivt som jakt med andre hunderaser. I tillegg har du hunden hele tiden innenfor synsvidde og kontroll og du har alltid en apportør tilgjengelig dersom du trenger det. For at hunden ikke skal ødelegge skuddsjansene må den være lydig og sette seg når viltet tar ut eller på kommando.

Kort sagt så er spanielens rasetypiske jaktegenskaper en kombinasjon av stor søkslyst, stor samarbeidsvilje og stor dresserbarhet. De samme egenskapene gjør spanielene godt egnet som familiehunder og til andre former for brukskonkurranser. En veldressert og glad spaniel er alltid en glede - uansett om det er på jakt eller i hverdagen!

   Bibbi har vært på sin første jakttrening og som dere ser av bilde så gikk det over all forventning.
                Hun gikk ett greit søk, slepesporet gikk som en drøm og vannarbeidet var 100%. Deilig å se at
                                    instinktene er i orden. Dette skal vi gjøre mer av!

Jaktanleggsprøve
Dette er en enkel prøve der man prøver å måle hundens medfødte jaktanlegg. Det stilles ikke krav til ferdig dresserte hunder og jakterfaring verken hos hund eller fører. Men det er en stor fordel at hunden - før den kommer på prøve - har god kontakt med sin fører, at den lar seg kalle inn, at den er vant til å søke i skogen, at den har lært seg å svømme og at den har hørt skudd og erfart at dette ikke er farlig. Men det finnes også mange eksempler på at helt vanlige familiehunder som har startet på jaktanleggsprøve har bestått med glans. 

Prøven er oppdelt i tre øvelser og i tillegg vurderes generell oppførsel før og mellom øvelsene. Det ønskelige er at en spaniel ikke viser aggressivitet eller skyhet og den kan holde seg rolig og stille når den venter.

De tre øvelsene er:
1: Søk: Hunden slippes løs i skogen og skal gjennomsøke terrenget i bra fart og typisk krysssøk i 10-15 minutter. Størstedelen av søket må være innenfor skuddhold og hunden må la seg kalle inn.
2: Spor: Vanligvis slepes en død kanin ca. 100 m og hunden skal i line følge sporet og finne kaninen. Det stilles ikke krav til apportering, men hunden må finne og ikke skade kaninen.
3: Vann: Det skytes et skudd ca. 15 meter fra hund og fører som står ved vannkanten. En måke kastes umiddelbart etter skuddet ut på dypt vann og hunden skal svømme ut til denne og ta den med seg inn til stranden. Det er ikke krav til avlevering, men hunden må ikke skade fuglen og den må la seg kalle inn.

Jaktanleggsprøven bedømmes med bestått eller ikke bestått. For å bestå må alle øvelsene bestås på en og samme prøve. 

Jaktprøve
En jaktprøve skal i størst mulig grad legges opp som praktisk jakt. På noen prøver blir det felt vilt, på andre prøver brukes det startpistol. Det brukes levende, utsatt eller naturlig vilt. I Norge arrangeres det jaktprøve for spaniel både på fasan, skogsfugl og rype. 

Jaktprøven er delt inn i fire klasser; unghund og nybegynner, åpen klasse og eliteklasse. Unghundklasse og begynnerklasse er bort i mot identiske - men hundene deles etter alder. En unghund er mellom 9 og 24 mndr. En begynnerklassehund er over 24. mndr. Fører som debuterer på jaktprøve anbefales å starte i unghund- eller begynnerklasse. Både begynnerklasse og åpen klasse er åpen for alle som tidligere ikke har oppnådd 1. premie i klassen. Dersom en prøver går over to dager er det mulig, dersom det er plass, å ha en start i hver klasse hver dag med en og samme hund.

En fullprøve er en prøve både med feltarbeid (søk) og spor/vann (apport). På delte prøver deles disse i to - del I som er vann/spor og del II som er feltarbeid. For å kunne starte på del II må hunden ha bestått del I senest året før del II prøven arrangeres. Den som ønsker å starte på delt jaktprøve i Sverige kan bruke sin norske del I godkjenning og i Sverige stilles ikke krav om ny godkjenning i del I hvert år.

De ulike momentene i en jaktprøve er nesten lik de på jaktanleggsprøven men kravet til lydighet, effektivitet, erfaring samt avlevering ved apportering er strengere. I unghundklasse og begynnerklasse er det ikke slepespor - kun søk og et vannarbeid som ligner på jaktanleggsprøven. I åpen klasse og eliteklasse er det et vanskeligere vannarbeid der fuglen kastes ca. 40 meter fra fører og slik at den faller ute av syne for hunden. I tillegg er det et 200 meter langt slepespor der hunden må alene må følge sporet, finne kaninen og bære den tilbake til sin ventende fører. 

I alle klasser er det krav om at hunden på feltarbeidet (søket) må finne og støte vilt innenfor skuddhold. I tillegg må den apportere vilt på land. Hundens arbeid kvalitetsvurderes og premieres fra 0 premie, 3. premie, 2. premie, 1. premie og 1. premie med hederspremie (HP). Finner ikke hunden fugl får den 0 premie - selv om det forøvrig har gjort et utmerket arbeide. Det er derfor ikke uvanlig at hunder går til 0 på jaktprøver - spesielt ikke der prøvene går på naturlig vilt.

Blodsporprøver
Blodspor er første del av den godkjenningen en hund må gjennom for at hund og fører skal bli godkjent for ettersøk av skadet hjortevilt. Blodsporprøvene er også en svært populær konkurranseform blant mange spanieleiere og mange av hundene brukes både til praktisk ettersøk og til konkurranser. Blodspor er vel den bruksprøven som aktiviserer flest spaniels i dag og det er ikke uvanlig at en spaniel kåres som prøvens beste hund. Husk at for å kunne starte på blodsporprøve må hunden din være ID-merket (øretatovert eller merket med microchips).

Ace ved sporslutt

De første blodsporkonkurransene startet rundt 1960 og målet var og fortsatt er å få fram gode ettersøkshunder for bruk på praktisk jakt for å kunne sporet opp trafikkskadet eller skadeskutt hjortevilt. De finnes to ulike prøver - anleggsprøve blodspor og blodsporprøve (kunstig viltspor). På anleggsprøven er sporene ca. 600 meter lange, de legges med 1/3 liter blod, sporet er merket og det dras en del av et hjortevilt gjennom sporet og dette legges i sporslutten. Hunden går sporet når det er ca. 3 timer gammelt. Det er få som arrangeres anleggsprøve blodspor for tiden.

På en blodsporprøve er sporene er ca. 600 meter lange. De legges ved at en person fordeler ca. 1/3 liter storfeblod jevnt utover sporet ved hjelp av en flaske eller en stokk med en svamp festet i enden. Sporet har fire rette vinkler og er minst 12 timer gammelt. På en av de rette strekkene og i en vinkel har sporet blodopphold på ca. 10 meter. I "enden" av sporet legger sporleggeren en del av et hjortevilt, vanligvis en klov. Hunden må føres i en minst 5 meter lang line. Er hunden rask og sterk er det en fordel med en line som er en god del lenger enn dette.

.

Viltsporchampion (NVCh)
Tildeles hunder som har oppnådd 3 x 1. premie på blodsporprøve for tre forskjellige dommere, en av premieringene er oppnådd på en ordinær (ikke bevegelig prøve) og hunden må i tillegg ha oppnådd minst 2 x 2. premie på utstilling i åpen klasse. Spaniels kunne oppnå championattittelen siden 1988 og tallet på spaniels med tittelen NVCh er stort. Det finnes viltsporchampions hos de fleste spanielrasene!